Slem mamma!

I natt var mamman min kjempeslem. Hu var no sånn dyrlege-greier, og dissekerte døde katter. Og jeg hjalp hu. Men helt plutselig sa hu at jeg skulle hente Tassen. Men Tassen er jo ikke død!, svarte jeg da.
Men det kunne ikke mamma skjønne at var noe problem, for han begynner jo å bli gammal, og alle skal jo dø en gang!
Jeg var helt fra meg, og kunne ikke skjønne at hu mente det. Pappa suns også at hu var teit. Og så gikk hu og henta Tassen sjøl og gjorde av med han. Stakkars pusen min. Og jeg var kjempelei meg! Og bare grein og var sinna på mamman min. Så da ga hu meg en tornebusk for at jeg sku bli gla igjen. Men jeg blei ikke gla, for den var jo ikkeno go' å kose med!

Se så lei seg pusene blir når du er slem, mamma!