Singel

Men ikke ensom.
Er det ikke rart? For meg er det ikke det. Jeg nyter å være aleine. Men det virker som om noen andre har problemer med dette. Hver gang jeg møter noen jeg ikke har møtt på en stund er det de vanlige spørsmålene; "Hva driver du med for tida?" og "Har du finni deg noe kjæreste da?".

©Roger Øyen, modell Line Aakre ;)

Jeg synes det er litt rart jeg. Er det fordi folk tror at de single ikke har det bra fordi man er singel? Eller er det fordi de er nysgjerrige?

Jeg merker det spesielt nå som jeg har fått meg jobb. Alle lurer selvfølgelig på hvor, og når jeg svarer Kristiansund kikker de rart på meg. Så sier de "Åh, har du møtt en der, da?" eller noe i den duren. "Nei, kjenner ingen der jeg" svarer jeg. Også ser det litt tomt ut (typ the lights are on, but there's nobody home), også spør de om det ikke er noen ledige jobber hjemme (Grenlandsområdet). "Næh, det har jeg  ikke sjekka" svarer jeg da. På dette punktet skjønner de ingenting og begynner å snakke om noe annet istedet. Så da sier de "Men du finner deg sikkert noen der oppe da!". *FACEPALM*

Jeg har vært singel i ca 2 år nå. Jeg har jo vært på noen dater, men det har liksom ikke blitt noe mer. Har nå slutta å si til folk om jeg skal på date og sånt, for de blir så nysgjerrige. Og blir det med den ene daten hører man det i uker etterpå: "Men han som du var på date med da...?"

For meg er det ikke så ille å få alle disse spørsmålene, bare litt irriterende når jeg føler at folk ikke synes jeg er "hel" uten pojkvän. Og irriterende at de er så nysgjerrige på ting de ikke har noe med (på lik linje med når folk bemerker at andre har gått opp i vekt bare for å få føle seg bedre selv).
Verre er det nok for de som faktisk er ensomme og har lyst på kjæreste. Det føles nok ille nok å ikke "få" kjærste om man ikke skal bli masa på/stressa opp også. Spesielt når "alle andre" har, og folk rundt en begynner å få barn og greier.

Tenk på det neste gang du spør noen "hvorfor har ikke du kjærste, da?", at det er ikke alltid det er frivillig. Det er som å småerte (noen ganger er det følsomt å bare nevne det) noen som er litt selvbevisste på vekta eller noe annet de er ufornøyde med. Det kan det svi ganske mye.

Jeg tror det verste for meg er nysgjerrigheten. At folk er så nysgjerrige på ting de ikke har noe med å gjøre. Det er noe av det mest irriterende jeg vet, sammen med:
*Konstant negative folk

*Folk som ikke kan kjøre i rundkjøringer
*Bruken av unødvendig punktumer, spørsmålstegn eller utropstegn bak en setning
*Og/å feil
*Folk som alltid skal synse noe om noe. Om ikke du har noe bra å si om noen/noe som ikke skader deg eller gjør noen andre vondt på noen måte, HOLD KJEFT
*Folk som adder meg på FB uten å ha møtt meg, eller bare har møtt meg så vidt (det  er forsåvidt fordi jeg ikke skjønner det, rett og slett, hva er vitsen?)

Bare noen tanker jeg har gjort meg opp. Nå skal jeg ta kvelden. I morra skal jeg forhåpentligvis få meg litt sol, skrive en kasus og slappe av og kose meg =)

God helg!